Unio og Akademikerne har vært i streik siden 24. mai, og over 3500 medlemmer har vært tatt ut i streik.
Det var også varslet en ytterligere opptrapping av streiken mandag.
– Jeg har ikke noe annet valg enn å stanse streiken, sier arbeidsminister Tonje Brenna.
Peker på sikkerhetshensyn
Hun viser til at det store streikeuttaket i Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kunne settes i verk.
– Fra mandag morgen vil godt over halvparten av etatens ansatte være i streik. Etatens vurdering er at med så stort streikeuttak ikke vil kunne understøtte nasjonal sikkerhet, sier Brenna.
Det var ventet at Akademikerne planla å ta ut svært mange av de ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i streik. Totalt skal det ha vært snakk om å ta ut over halvparten av de ansatte i sikkerhetstjenesten.
Tonje Brenna opplyser at NSM har fått avslag på 84 av 86 dispensasjonssøknader.
– NSM ikke vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver knyttet til uønskede hendelser. NSM mener de ikke vil kunne levere tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne og Natos operative evne i henhold til Hovedinstruksen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarssjefens operative krav gjennom hele krisespennet, sier Brenna.
NSM har ansvar for sikkerhetsfunksjoner både for det sivile samfunnet og for Forsvaret.
Stridstema til rikslønnsnemnd
Partene som har vært i streik krangler ikke med staten om hvor mye de skal få i lønn i år, men om staten skal tvinge fire forbund til å ha lik tariffavtale.
Både Akademikerne og Unio, som fortsatt er i streik, har høyt utdannede medlemmer som mener de får for lite igjen for utdanning med én felles tariffavtale. Å samle alle de statsansatte under ett tariffområde har vært et krav fra statens side.
NRK spurte arbeidsministeren om hva tvungen lønnsnemnd vil få i si for hovedstridstemaet for årets streik.
– Nå som du griper inn med tvungen lønnsnemnd, betyr det at akademikerne går tilbake til egen tariffavtale?
– Rent praktisk fremmer jeg en lovproposisjon for stortinget om at det blir rikslønnsnemnda som fatter beslu*tning i konflikten, svarer Tonje Brenna.
Les bakgrunn om hvordan prosessen fungerer:
Nestleder i Venstre Sveinung Rotevatn reagerer på utfallet, og legger til grunn at Akademikerne får beholde egen tariffavtale.
– Det var synd at det skulle ende slik. Denne konflikten er skapt ene og alene av regjeringen som ensidig har lyttet til LO i dette oppgjøret. Vi legger til grunn at dette nå betyr at Akademikerne får fortsette med en egen tarfiffavtale som gjør det mulig å rekruttere folk med høy utdanning til viktige jobber i staten, sier Rotevatn.
Akademikerne: – Skuffet
Akademikerne kom ut fra møtet med arbeidsministeren og virket ikke veldig fornøyde.
– Vi er skuffet for at vi har havnet her. Og for at vi ikke klarte å bli enige om dette gjennom forhandlinger eller mekling. Vi konstaterer at vi er tatt i tvungen lønnsnemnd og forholder oss til det, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne Stat etter at tvungen lønnsnemnd er et faktum.
Akademikerne opplyser at de har behandlet rundt 310 dispensasjonssøknader, og at de har innvilget rundt 30 prosent av dem.
Lederen er veldig skuffet:
– Streiken er over for akademikerne sin del hva syntes du om utfallet?
– Det er skuffende. Jeg har vært mye skuffa i vår, både i forhandlingen og underveis i meklingen over vi ikke klarte å få til et resultat som vi burde ha fått i havn. Jeg mener vi er presset ut av denne streiken av staten, sier Kari Tønnessen Nordli.
– Har dere gått for hardt ut?
– Vi tar ut medlemmer der vi har medlemmer. De har også streikerett. De er ikke unntatt fra streikerett i staten. Dette er viktige grupper blant våre medlemmer. Når vi planlegger streikeuttakene skal det vere gjenkjennelig med tanke på den argumentasjonen vi har inn i oppgjørene, svarer fa*gforeningslederen.
Akademikerne-lederen sier at streiken nå er over og at alle hennes medlemmer går på jobb i morgen tidlig.
– Vi vil be våre streikende om å komme tilbake på arbeid ved arbeidstidens begynnelse i morgen, sier Nordli.
Statens representant i lønnsforhandlingene tar utfallet til etterretning.
– Vi tar til etterretning den beslu*tningen som statsråden nå har skissert. Og vi vil gjøre alt vi kan for å reetablere godt og tillitsfullt partsforhold med Akademikerne, sier Statens personaldirektør Gisle Norheim.
Unio-streik fortsetter
Rundt kl. 21 meldte Arbeidsdepartementet at statsråd Tonje Brenna hadde innkalt Akademikerne til et møte.
I pressemeldingen var ikke den andre store fa*gforeningen som er i streik, Unio, nevnt.
Dette betyr at bare deler av streiken avblåses.
Streiken mellom Unio og staten fortsetter.
Unio organiserer blant annet ansatte i politiet. Noe som har ført til utfordringer både med pass-tjenester og etterforskninger. Unio ikke de har ønsket å kommentere før møtet med Brenna.
Unio-streiken er også ventet å få et større omfang mandag med nytt streikeuttak. De vil mer enn doble streikeuttaket i morgen fra 1600 til 3336 medlemmer.
Blant annet vil meteorologer som varsler vær for blant annet syketransport og installasjoner på sokkelen bli tatt ut i streik.
Konsekvensene for passkontor og grensekontroll vil også øke. Avinor har blant annet advart reisende om mulige køer i tilknytning til reiser utenfor Schengen på Oslo lufthavn og Flesland.
Var også bekymring for slakterier
Tidligere i helga har det kommet opp tydelige krav om at streiken må stoppes med tvungen lønnsnemnd.
I løpet av helga har det blant annet vært trukket frem at det kan bli problemer ved slakterier på grunn av mangel på inspektører fra Mattilsynet, der mange fra Akademikerne er tatt ut i streik.
Etter at det ble klart at det blir tvungen lønnsnemnd er den ene av to store kyllingslakterier lettet.
– Nå er vi veldig glade og letta. Dette har vært en tøff helg. Den beslu*tningen som nå er tatt, den syns jeg er den ansvarlige beslu*tningen å ta. For vår del betyr det at vi unngår en dyrevelferdstragedie ute i fjøs. Vi får ivaretatt de fantastiske bøndene som står på hver dag for å ta vare på dyrene sine. Vi unngår også å kaste mat, sier Hilde Talseth i Norsk kylling til NRK.
Også Norges bondelag er lettet.
– Dette er en lettelse, ikke minst fra et dyrevelferdsperspektiv. Nå kan drifta på slakteriene gå som normalt igjen, og vi slipper å uroe oss for hva som skjer med dyra som ikke blir slaktet til avtalt tid, uttaler bondelagsleder Bjørn Gimming i ei pressemelding.
PublisertOppdatert
